Tufte-Vålerenga 1-0

Da var første show overstått. Det var ikke noen konkurranse likevel, bare fremvisning av de ulike danseskolene. Allikevel. Vi vant. Det var riktignok én annen gruppe som imponerte, men de brukte barn, et ganske råtten triks spør du meg. Barn kan man få til å gjøre hva som helst, de er myke, tøyelige og fryktløse, og dessuten søte. Det var ikke egentlig salsa det de gjorde heller, de brukte discomusikk og hadde puttet inn noen salsamoves mest for syns skyld virket det som.

Vi derimot, hadde et gjennomført show, med en egyptisk konge og to slaver som kulisser for oss fem dansende fristerinner i gullkantede miniskjørt med tilhørende BH-er. BH-ene skulle vi egentlig gullkante selv, men jeg med G i tekstilforming måtte gi opp etter en halvtime med intense ukvemsord, og på et tidspunkt også brøling, hvor jeg mistet nål, tråd eller paljett for hver eneste paljett jeg forsøkte å feste ved hjelp av enkel tråkling. Maestro lo høyt da jeg med halen mellom beina viste frem den uferdige BH-en og forklarte at blodslitet ikke så ut til å bære frukter. Enkel tråkling var heller ikke riktig fremgangsmåte viste det seg, man skulle feste paljetten (hver enkelt paljett hver for seg) med en bitteliten kule med enda mindre hull i. Jeg hadde helt glemt hvor mye jeg hater håndarbeid. Det hele fikk meg til å huske den forhatte runde puten vi måtte lage på ungdomsskolen. Et idiotisk konsept for det første, ingen andre lager runde puter. Jeg brukte nærmere et halvt år på elendigheten, og selv etter såpass lang tid var puten fremdeles ikke rund. Og lappeteppet jeg skulle lage, som læreren etter en stund oppmuntret meg til å lage lappepennal av istedenfor. Så moren til Simona fikk den utakknemlige jobben med å gjøre ferdig BH-en. Men hun er visstnok skredder, og eventuell dårlig samvittighet ble raskt overskygget av lettelse over å slippe unna selv. Og slik fikk vi da flotte kostymer alle fem.

Vi innledet showet med sensuell egyptisk dans, fortsatte med forrykende og breathtaking passitos og avsluttet med en slags tribal-greie. Og det så å si plettfritt. Så nå er det ikke måte på ambisjonsnivået hos ledelsen. San Remo, Tropical Gem, Cannes – begivenhetene står i kø. Ingen skal si at ikke datanerder kan være med i salsashow!